provokatøren
Du kan ikke slite ut mitt ord
Det er bunnløst
Tanken min før du tenker
Når du synker er jeg død
så følg skrittene mine
Du kan ikke slite ut mitt ord
Jeg er bunnløs
Ja takk, det var det diktet ja. Åpenbart et dikt om originalitet. Kunstens munnstykke som jeg liker å kalle det. Jeg dras mot dette diktet av besk smak. Det er som om det klatrer oppover ryggraden på der før det legger seg rundt kragebeinet ditt som en klapperslange. Det er noe vi aldri kan oppnå. Dette diktet streber i sin søken mot mørket, da alle lys er slukket og bare dets bunnløse tekst er synlig. Ja, om jeg skal få si det selv er det nesten provoserende bra. Uoppnåli. har skrevet det helt selv.
kjempe klem fra STEINAR LEA <3
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Du er forut for din tid og vet det.
SvarSlettJeg opplever at "provokatøren" (spenstig tittel forresten) er akkurat passe avant garde og arrogant. Det balanserer på en lije av språklig lin mellom å manifistere en romantiserende Narkissos som vekker både sympati og avsky med leseren, og en ydmyk Nasareth-skikkelse jeg tror vi alle kjenner til.
Du bruker penselen du er prisgitt. Jeg skulle ønske du brukte mer av paletten også. La folket få se noen fargedikt med metakoloritt!
Og ja, du snakker så sant om kunstens munnstykke. Det er absolutt et dikt om originalitet. Keep up the good work! Og ikke mist deg selv i prosessen. Der var jeg litt zen;-)
Klem TM
takk mann :) kjempe koselig tilbakemelding dah ;)
SvarSletthva vil det si å være ydmyk? jeg har prøvd å fordøye dette ordet hele livet. jeg ser hva det betyr, men jeg har aldri møtt et ydmykt menneske. hvordan kan jeg tro på en sannhet av bokstaver? jeg har møtt empati, fred, kjærlighet. men ydmyk, nei. hva er ydmykt for deg? har du opplevd det? ikke jeg... :(
SvarSlett