lina jaster

Jeg hvilte palmen mot vindusglasset, lot pupilene danse med en ukjent by. Det hele utviklet seg fra en sjøsyk vals av melankoli, til en hemningsløs tango av ensomhet.  Summetonen i det venstre øret mitt, ekkoet av engelsk kvinnestemme med tysk aksent. Jeg surret ledningen rundt overkroppen. Emil fant meg duppende som en bøye  i oversvømmelsen av betente tårer, mine egne tårer. Jeg lyttet til mine egne ord som om de var nye. -Lina Jaster kommer ikke, sa jeg og lente hodet mot Emils bryst. 

fortsettelse følger...